Hafslundsoy

Det har sluttet å regne, for en liten stund i hvertfall, så hva passet vel bedre å ta en joggetur.

Det skal bare legges til at jeg ikke har beveget meg fortere enn gangfart, hvis man skal se bort i fra når jeg kjører bil, de siste 15 årene. Jeg må også skyte inn at jeg er en av de uheldige som røyker.

På med treningstøy og joggesko, sæla på bikkja og ut i det fine været (til trening vel å merke). Jeg kom vel 150 meter før lungene skjønte at her var det noe galt. Hjertet banket som en snekker med alt for mye redbull innabors. Bikkja skjønte heller ikke hva det var vi prøvde å løpe i fra. Jeg måtte ta en pause, i hvertfall roe ned tempoet litt til kroppen kunne ta seg litt igjen.

Vi prøvde med en rask gange, det gikk litt bedre. Hjertet og lungene roet seg ned igjen etter hvert. De var tydligvis like overrasket som bikkja og skjønte tydligvis ikke hva som plutselig hadde skjedd. Synes nå å løpe 100 meter var litt for lite til å bli så annpusten så vi måtte bare prøve litt til. Det gikk litt bedre denne gangen, vi kom vel i hvertfall 300 meter. Bikkja snudde seg flere ganger, skjønte vel ikke hva det var. Det var ingen bak oss med kniv eller revolver.

Resten av turen gikk litt i rykk og napp. Jeg vet ikke hvem som ble mest sliten, jeg eller bikkja. Jeg tror vi jogget, gikk og krøp rundt en 3-4 kilometer, det føltes i hvertfall som flere mil før vi endelig igjen kunne skimte huset i det fjerne.

Vi kom inn igjen. Bikkja la seg langflat på gulvet og jeg satte meg i sofaen, gjennomvåt, og tente meg en røyk. Jeg har tydligvis ikke lært noen ting.

 Alt i alt så var det en veldig fin tur. Jeg tror jaggu jeg skal prøve dette neste år også.